Polarskuten Fram – det optimale symbol

Fram forente pionerånd og avansert norsk skipsteknologi. Tilsammen ga dette Norge rollen som den førende polarnasjonen både på den sydlige og nordlige halvkule.
Vikingskipene – Askeladden – Fram. Det er et drag av eventyr over disse “nasjonalhelligdommene” våre. Hver på sin måte representerer de noe av det vi i Norge er mest stolte over. Man kan undre seg over hvor vi som nasjon hadde stått uten disse viktige symbolene. Noe svar får vi heller ikke.

Men først må vi se på hennes vitale mål: 
Lengde i kjølen:31,5 m
Største lengde:39 m
Største bredde:11 m
Stormast:23 m lang - 56 cm i diameter
Seilareal:600 m2
Tonnasje:402 brutto reg. tonn - 307 netto tonn
Deplasement: 900 tonn ved 5 m dypgående 
Motor:220 Hk dampmaskin som senere ble byttet ut.

Radikalt navnevalg

Skuten ble døpt av Eva Nansen med en champagneflaske den 26. oktober 1892 og fikk navnet “Fram” i tid da norsk fremdeles var sterkt preget av det danske språket. Det ligger en egen tyngde i dette navnet. Ville “Frem” gjort samme nytten? Fram var sammen med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen blant de viktige samlingsmerkene for Norge i perioden 1892 til 1914, nettopp i denne tiden da Norge etablerte seg som en ny nasjon løsrevet fra Sverige.
Som våre andre kjente polarskuter, Gjøa og Maud, var Fram norskbygget. Alle tre skutene holdt det de lovet og fraktet sine menn og sin last trygt over farefullt hav og inn i lumsk ishavsis. Ikke alle norskbyggede skuter klarte det. Jeg drister meg allerede her til å antyde at historien kunne sett annerledes ut om ikke også byggherrene hadde hatt et klarsyn som man ikke fant alle andre steder.
Vi tenker her på Sir Ernest Shackletons dramatiske ferd til Antarktis 1915 – 1916. Også han brukte en norskbygget skute, “Polaris”. Men den ble omdøpt til “Endurance” (Utholdenhet) og ombygget på Framnæs Mek. Verksted i Sandefjord. Den ble også ansett for å være den sterkeste treskute som var bygget i Norge. For eksempel var baugen av utvalgt eik, 4 fot og 4 tommer tykk. Som Fram var også Endurance bygget i kjærlighet til skipsbyggingstradisjonen. Likevel: Fram kom velberget fra tre tøffe turer i polarisen. Endurance ble skrudd ned av isen og sank.
Fram var noe kulten i formen, Endurance var mer lady-like. Mens Fram ble løftet opp av isen når den pakket seg, ville ikke Endurance på samme måte kunne fri seg fra isens voldtekt. Det ble hennes skjebne. Hva som så skjedde med mannskapet er et av de store eventyr i polarhistorien. Men det får være til en annen gang. Feilen var i alle fall at Shackleton ikke tok lærdom av de erfaringer Roald Amundsen og Fridtjof Nansen hadde gjort med Gjøa og Fram.

Bestod prøven

Hva så om Fram hadde lidd samme skjebne som Endurance? Før vi svarer på det, bør vi ta en titt på Frams ferder i nord og syd.

26/10-1892 Fram sjøsettes i Rekkevik ved Larvik.
24/6-1893 Fram legger ut på ferden langs norskekysten - klar for ferden over Polhavet.
21/7-1893 Fram forlater Vardø med kurs for de Nysibirske øyer.
22/9-1893 Den første kontakt med polarisen.
5/1-1895 Det er på nære nippet at Fram unngår å bli skrudd i stykker av isen
14/3-1895 Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen forlater Fram for å ta seg til Nordpolen på ski.
16/10-1895 Fram når sin nordligste posisjon 850 57' nordlig bredde. 
13/8-1896 Fram kommer ut av drivisen ved Danskeøya og ankommer Skjervøy 7 dager senere
9/9-1898 Fram er klar for ny dyst, denne gang med Otto Sverdrup bak roret. Ferden går til nordvestkysten av Grønland.
18/9-1902 Fram vender tilbake og ankommer Utsira.
10/8-1910 Fram seiler ut på sin tredje ferd med kurs for Antarktis
14/1-1911 Fram ankrer opp i Hvalbukta i Rosshavet.
27/1-1912 Fram ankommer Hvalbukta og henter Roald Amundsen og hans menn etter en vellykket ferd til Sydpolen.
7/3-1912 Fram ankommer Hobart på Tasmania
16/7-1914 Fram vel hjemme igjen i Horten.
1929 Fram leveres Framnæs Mek. Verksted for reparasjon
1935 Fram slepes til Oslo og trekkes på land.
Under arbeidet med å restaurere Fram sovner Oscar Wisting i 1936 inn i Roald Amundsens og Fridtjof Nansens køye om bord. "Trofast til det siste" skriver Roald Amundsens biograf Tor Bomann-Larsen. Odd Dahl, en av Amundsens menn om bord på Maud, sier det slik "Jeg tror ikke Wisting kunne ha tenkt seg en bedre død."
20/5-1936 Fram Museet åpnes med Kong Haakon og Kronprins Olav som æresgjester.

Vi kan altså sammenfatte dette til tre ferder:

1. ferd: 1893 - 1896: 
Turen over Polhavet fra de Nysibirske øyer og over til Svalbard. Dette er en av de dristigste og mest spennende forskningsekspedisjoner verden har sett. Her fikk man klarhet i at Nordpolen ikke lå på land men var en del av et stadig skiftende ishav. 

2. ferd: 1898 - 1902:
Med Otto Sverdrup som leder utforsket man 200.000 km2 nytt land på Ellesmere Land vest for Grønlands nordkyst. Dette tilsvarer et område like stort som Sør-Norge. Områdene får norske navn som de fremdeles bærer.

3. ferd: 1910 - 1912:
Roald Amundsen ledet ferden til Hvalbukta i Antarktis. Mens polfarerne var i land, drev Fram med oceanografiske målinger i Sydishavet. På denne ferden kommer Fram til 780 41 min sydlig bredde. Så langt syd og nord har ingen skute seilt.

Fram bestod altså de prøvene hun ble satt til. Hva ville skjedd hvis hun ikke hadde gjort det?
Fram og hennes førere ble hyllet for sine bragder, Norge stod på hodet, avisene brukte nyhetene om suksessene for det de var verdt. Nasjonen slo ring rundt sine helter. Norge ble en stormakt i polarforskning, og den norske selvfølelsen nådde store høyder. Først etter nederlaget i Haag omkring Øst-Grønland-saken kom vi vel ned på jorden igjen. Her tapte vi mot Danmark om retten til polare kolonier.
Hvis Fram hadde lidd samme skjebne som Endurance, ville Norge hatt en mye tyngre start i tiden rundt 1905. Norsk anseelse ville ikke hatt en Nansen å sole seg i.